GRIMSTADBANEN

Grimstadbanen ble åpnet i 1907. Av bildet på et gammelt postkort kan vi se at banens første persontog gikk 23.juni med kommunestyre og damer. Dette var en tyvstart, for den offisielle åpningen fant sted lørdag 14.september. Toget gikk fra Grimstad stasjon kl.12.00 og med toget fulgte alle gjestene. Søndag 15.september 1907 gikk første ordinære tog. Toget gikk fra Grimstad kl.8.30 med retur fra Rise kl.12.45. Neste avgang gikk 16.00 med retur kl.18.00. Driftbestyreren kunngjorde i avisene banens rutetider, som også var oppslått på stasjonene. Det gikk 2 togpar på hverdager og 1 på helligdager.

Banen ble opprinnelig drevet som privatbane. Men allerede i 1912 ble den overtatt av staten. Allerede i 1932 foreslo statsbanenes hovedstyre at Grimstad-Risebanen skulle legges ned. Dette vakte en voldsom reaksjon i distriktet. I velbegrunnede uttalelser fra lokalmiljøet ble det tatt til orde for å beholde banen og få den bygget om til normalspor. Slik at den kunne knyttes til Sørlandsbanen når den ble bygget. Det skjedde i 1936.
I sin uttalelse fra 1957 uttaler Grimstad formannskap: Trafikken ved Grimstad - Risebanen har stadig øket og alle tegn tyder på at denne økning vil fortsette. Særlig markant var stigningen da banene ble knyttet til Sørlandsbanen, hvilket skulle tyde på at Stortingets beslutning om ikke å nedlegge banen i 1930 var riktig. Men i 1957 var det igjen snakk om at banen skulle legges ned. I en omfattende forsvarsskift for banen, fortsetter formannskapet: Grimstads næringsliv er for en stor del basert på at det er direkte jernbaneforbindelse, og Grimstad kommune og nabokommunene har ofret store beløp for å få jernbanen. En eventuell nedleggelse ville bety en ulykke for distriktet og føre til en stagnasjon som neppe vil kunne overvinnes. At det er behov for Grimstadbanen kan neppe bestrides og fraktmulighetene er såpass store at statsbanene ikke kan neglisjere disse.Antallet reisende på midten av 1950-tallet var ca. 40 000 i året. Det ble sendt 280 tonn ilgods og 2500 tonn fraktgods. Driften av banen kostet 750 000 og inntektene var bare 90 000. Til høylydte protester fra lokalsamfunnet, ble banen vedtatt nedlagt i 1958 av NSBs hovedstyre. Vedtaket ble ikke satt ut i livet før i 1961. Torsdag 31.august gikk siste tog og innen to måneder var det meste av sporene fjernet.

En mer detaljert oversikt finnes i boka Togbytte på Nelaug, utgitt i 1989. Den må eventuelt lånes på biblioteket, da den ikke lenger er i salg.