ARENDAL STASJON

Arendal stasjon ble opprinnelig bygget som endestasjon for Arendal - Åmlibanen, en bane som skapte forbindelse mellom bygdene Froland og Åmli og utskipningshavnen i Arendal. Stasjonen ble åpnet da banen var ferdig til Froland i 1908. I 1910 ble den åpnet frem til Åmli. Det ble da vedtatt at banen skulle bygges helt til Treungen (Tveitsund), og strekningen Åmli - Treungen kunne åpnes i 1913. Navnet ble da skiftet til Treungenbanen.

Barbulinjen forutsatte bygging av Barbu tunnel (871 meter) fra Torbjørnsbu til Barbudalen. Selve stasjonsområdet ble lagt i Barbudalen med stasjonsbygningen plassert slik at det var kortest mulig gangvei til Arendal torv. Godsstasjonen ble anlagt nær sjøen, ved Barbubukt, der det var kjørevei til byens dampskipskai og til sentrum. Herfra ble det også anlagt havnespor til ny jernbanekai ved Barbubukt. Omkring 1930 ble det også anlagt havnespor til den nye Tollbodkaien.

NSBs arkitekt Paul Armin Due tegnet en rekke utkast til stasjonsbygning på Arendal stasjon, og han tegnet de fleste bygningene som ble oppført på stasjonen. Bygningen ble preget av jugendstil, og inneholdt venterom, ekspedisjon og kontor, samt bolig i 2.etasje. Arendal stasjon var også utstyrt med godshus, uthusbygning, vognremisse, verksted og lokomotivstaller, kullskur, dreieskive (svingskive) og vannstasjon. Stasjonen sto ferdig i 1908, mens lokomotivstallene var ferdige 1910. Det viste seg at stasjonsbygningen var for dårlig fundamentert, og den ble revet og ny stasjonsbygning oppført i 1929-1930. Den nye bygningen ble tegnet av arkitekt Gudmund Hoel ved NSB Arkitektkontor.

Da NSB omkring 1980 registrerte og vurderte sine bygninger, ble lokomotivstallene og verkstedet på Arendal stasjon vurdert til høy verneverdi.